Russisk konvolutt!

For 27 år siden var jeg i Murmansk sammen med et kor som skulle ha en konsert i kulturhuset. Reisefølget hadde også med seg klær, gaver og diverse som de delte ut til en menighet. Alle i reisefølget ble innkvartert hos medlemmer av menigheten. 6 av oss ble innkvartert i en liten leilighet i en sliten blokk. Vertskapet overlot alt av senger, sofa og madrasser til oss. Selv la de seg og sove rett på gulvet under kjøkkenbordet… For en gjestfrihet.

Dette var på slutten av «den kalde krigen» og vi ble selvfølgelig «observert» mens vi var der. Siden jeg ikke hadde noen rolle i koret ble jeg gående og «sulle» rundtomkring i kulturhuset og deler av Murmansk mens koret hadde øvelse.

Da jeg går helt alene nedover en av gangene på kulturhuset blir jeg plutselig oppsøkt av en ung pen russisk kvinne i brunt skjørt, med en lys skjorte og en strikket brun vest over skjorten. Hun sto litt gjemt på siden av en stor gardin og kom fram idee jeg gikk forbi. På rimelig godt engelsk sier hun «hello» og spør smilende om jeg kan gjøre henne en tjeneste. Hun rekker fram en konvolutt i A5 størrelse og spør om jeg kan ta den med til Norge og poste den der for henne. Jeg husker at jeg følte dette var veldig rart og stotret selv fram på dårlig engelsk at det kunne jeg ikke hjelpe henne med. Jeg beklaget og gikk så fort jeg kunne til «befolket» område i kulturhuset.

Jeg har i mange år tenkt på denne situasjonen. Det kan godt hende dette var en helt uskyldig henvendelse, men i lys av de siste dagers hendelser med nordmannen som er arrestert for spionasje, føler jeg veldig på hva jeg ble spurt om. Tanken om at hva som kunne hendt hvis jeg strakte ut hånden og tok konvelutten kom rimelig langt fram i «pannebrasken» da jeg hørte om konvelutten som «nordmannen» plutselig sto med i hånden!!!