Aune Sand.
Jeg har lyst til å snakke om Aune Sand. De fleste vet hvem dette er, men jeg tror nok at «mennesker» født etter 2000 ikke er helt klar over hvem han er.
La meg forklare. Aune Sand er en kreativ personlighet som i 1995 lagde en film som heter DIS. Senere har han bidratt med to bøker «Jordbærmus» 1 og 2. Jeg har utgave nr.1 men valgt og ikke kjøpe utgave nr.2! Jeg var på festen hans da han inviterte alle som hadde kjøpt «Jordbærmus 1» til fest på Kongsvinger festning. Se artikkel her. Vi dro dit mest fordi jeg hadde lyst til å treffe ham igjen etter 20 år. Treffe ham fikk jeg, men han kjente meg ikke igjen, men vi fikk nå en liten prat da.
Det du kanskje ikke vet er at jeg var lydmannen da han produserte «DIS». Det er jeg som har lagt all lyd på filmen. Det skal for min del være noe av det særeste jeg har vært med på. All lyd ble spilt inn på den gang Norsk Lyd Skole, nå NISS. Jeg lånte Neumann U87 mikrofoner på NRK fordi jeg kunne. Jeg jobbet da på drifts lagret på NRK. Jeg fikk låne studio osv. på Norsk Lyd skole fordi jeg var vaskehjelp der etter endt utdannelse der.
Alt startet en gang rundt 1994 da jeg jobbet i P4 Radio Hele Norge som tekniker. Der jobbet også Siv Stubeveen med programmet «Kjærlighet uten grenser». En dag spurte hun om jeg kunne hjelpe til med noe lyd på en film som kjæresten hennes laget. Selvfølgelig sa jeg ja, og dermed var vi igang. Det var morsomt å være med på, utfordrende og gøy å bli kjent med en personlighet som hele Norge etterhvert skulle bli veldig godt kjent med og mene noe om.. Som alle vet, ble DIS en vorspiel film som gjorde det relativt godt på norske kino’er. Filmen fikk også tittelen årets «kalkun». Aune fikk mye «pes» for DIS, men tilsynelatende tok han det bra. Les gjerne denne «anmeldelsen» av filmen 10 år etter, og les fakta på WikiPedia.
Jobben som lydmann på DIS har dessverre ikke gitt meg noe innpass i norsk filmindustri. Kanskje like greit. Med det har også vært en helt grei opplevelse å få lov til å være med å lage DIS. Det er ihvertfall en film som har blitt husket!
Så plutselig i mars 2019 kom Aune til Jessheim med en «popup» utstilling på Jessheim Storsenter med kunst av broren Vebjørn. Jada, da får jeg vel ta en tur og hilse på ham tenkte jeg. På grunn av dårlig selvtillit måtte jeg manne meg opp et par dager, men så dro jeg inn. Jeg gikk nesten rett på ham da jeg kom inn i utstillingen. Vi så på hverandre, han var opptatt med en prat om Farmen på TV2. Jeg stilte meg opp en meter fra ham og ventet på tur, men han var så veldig opptatt og måtte prate i telefon. Så da tenkte jeg at jeg ikke skulle presse meg på. Han var jo på jobb. Han forsvant, så jeg tuslet litt rundt og så på bildene til Vebjørn med en anerkjennende mine. Nå skal det nevnes at for jobben med lyden på DIS fikk jeg betalt i noen bilder av Vebjørn. Så kunsten hans er jeg litt kjent med fra min egen stuevegg 🙂
Enden på visa var at jeg dro hjem. Dro fram filmplakaten til DIS og mimret litt for meg selv mens jeg leste noen linjer i Jordbærmus.
Hei Aune.
