Kjøkkenmaskinen.

I dag er det bakedag. Jeg står på kjøkkenet og baker brød. Hjemmebakt er bare så mye bedre enn kjøpebrød, og så er det jo hjemmelaget. Der jeg står og knar, former og legger brøddeigen ned i formene sine kommer jeg til å kaste et blikk på kjøkkenmaskinen min. Ja, for det er min. En nå rimelig gammel KenWood, men fortsatt fullt fungerende. Utrolig grei å ha, tar litt plass men er en voldsomt hjelpende hånd og et kjært minne om en person som satte pris på meg. La meg fortelle deg et lite hverdagsblikk. Et øyeblikk som betydde mye for meg da, og som fortsatt gjør det når jeg baker brød.

Jeg vil ta deg med tilbake 27 år. Tilbake til 1992. Det året da USAs president George H.W. Bush blir syk under et besøk i Japan og kastet opp på den japanske statsministeren, EØS-forhandlingene avsluttes og Wolfenstein 3D kommer ut. Det var det første 3D spillet verden hadde sett!

Det var også det året jeg gikk siste året på Norsk Lydskole, nå NISS. Det året jeg strøk på eksamen og fikk fullført men ikke bestått på vitnemålet 🙁 Det var også det året jeg hadde praksis og etterhvert fikk jobb i nærradioen Radio Norge.

I Radio Norge jobbet Arild Steine og Roy Markussen som programledere sammen med noen få andre flotte mennesker, og jeg da som tekniker. Det var der min karriere som radiotekniker startet.

Rett etter at jeg var ferdig med å bygge studio’et som du ser over, ble hele stasjonen kjøpt opp av Radio 1 og lagt ned. Mange år senere da jeg fikk jobb i Radio 1, som ble Discovery Radio også Bauer Media fant jeg igjen mye av utstyret på lageret til Bauer Media og det står der sikker fortsatt.

Men tilbake til mitt lille hverdagsblikk. Roy hadde hatt ettermiddagssending og etter endt sending satt han på det alt for lille kontoret sammen med Arild og meg. Plutselig sier Roy. «Henrik, la oss ta en kjøretur». Jeg skjønner ikke riktig hva han vil men blir med ham ut. Vi setter oss i min gamle Volvo 145 og kjører avgårde. Roy dirigerer. Etter 7 minutter ender vi opp utenfor et stort lager. Roy forsvinner inn og kommer ut etter et par minutter, bærende på en stor Kenwood eske. Der og da trodde jeg at vi var nede og hentet en gave som de skulle bruke under en radiosending, men da Roy satte seg inn i bilen sa han. «Du Henrik, jeg setter veldig pris på det du bidrar med for oss, så jeg har fikset en liten gave til deg.» Munn og mele forsvant for meg, jeg takket og bukket og kunne ikke tro det som skjedde. Det var så utrolig godt å bli satt pris på.

Som jeg fortalte ble radio’en nedlagt kort tid etter dette. Jeg mistet etterhvert kontakten med de andre, fikk jobb i P4 og traff Roy såvidt da han var innom P4 i Lillehammer der han søkte på jobb.

Roy ble rundt 1999 så stemmeskuespiller. Han var stemmen på filmer som Charlie og sjokoladefabrikken der han var stemmen til figuren «Tannlege Wonka» osv. 16 filmer totalt var han med på og i seks sesonger var han stemmen på «Skal vi danse» på TV2 der han introduserte danserne.

Roy ble dessverre ikke så gammel. I 2012 døde han 56 år gammel. For meg er han fortsatt et godt minne om en fin tid. Så hver gang jeg baker brød sender jeg en tanke til Roy. Tusen takk for at jeg fikk jobbe med deg og bli kjent med deg Roy.