Værsegod. Gå før meg du!

Er på Kiwi og henter meg et par ting. Rett før jeg når ledig kasse svinger en dame vognen sin inn rett foran meg. Jeg viker og stiller meg på en meters avstand bak henne. Handlevognen hennes er full, sånn skikkelig full. Hun ser på meg, kaster er fort blikk ned i min «tomme» handlekurv og begynner å legge varene sine på samlebåndet. Jeg tenker i mitt stille sinn at det hadde nå vært hyggelig om hun sa «gå først du, jeg har så mye». Men nei. Det er tydelig at det har hun ingen planer om. Så jeg står nå der og venter til det blir en ledig glippe bakerst på båndet. Sakte men sikkert blir varene hennes pipet, mens jeg venter og venter og hun pakker og pakker. «Det blir 1500 kroner» sier kassamannen mens hun pakker litt til. Så etter å ha fylt posen kommer hun opp og betaler. «Kvittering spør kassamannen?» «Ja, det må jeg nesten ha» svarer hun. Og jeg venter litt til.

«Pip, pip» kvitrer kasseapparatet når varene mine passerer. «Det blir 45 kroner» sier kassamannen smilende. Jeg tapper kortet mitt, tar varene mine og forsvinner på tilsammen 10 sekunder!

Av og til hadde det kostet så lite å være litt hyggelig, for noen.