Kjære tidligere kollega.

I slutten av oktober 2015 ryddet jeg pulten min, sa til de nærmeste kollegene at jeg stakk hjem, tok sekken på skulderen og gikk ut døren på det som hadde vært arbeidsplassen min de siste 10 årene. Mine kolleger viste ikke at jeg ikke kom tilbake. Min tid som IT ansvarlig i en av Norges kommersielle riksdekkende kringkastere var over. Jeg hadde akkurat signert oppsigelsen min og ble fritatt for arbeidsplikt. Det var ikke noe jeg ønsket men et av to valg jeg fikk der avslutning av arbeidsforholdet uansett var resultatet. Jeg sa ikke «hade» til noen av dere flotte kolleger. Jeg var i sjokk. Følte meg utrolig dårlig behandlet og dro hjem. Hele familien var i sjokk.

Jeg skjønte hvorfor og hvem som ønsket meg bort. Som arbeidsgiver sa i drøftelsemøtet, «Vi har ingen ting å si på din utførelse av jobben hos oss!» «Men hvorfor må jeg da gå? Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som jeg har nå?». «Noen ganger er det bare sånn det blir. Vi skal outsource backupen!!!!» var svaret jeg fikk. Da skjønner man greien.

Jeg ble «headhuntet» til jobben fordi jeg hadde spesialkompetanse. Gjennom de 10 årene jeg jobbet i bedriften utviklet jeg programvare som lettet driften av IT systemene, programvare for distribusjon av nyheter fra nyhetsavdelingen, sørget for å dokumentere alt teknisk slik at det skulle være lett for alle på teknisk å fikse problemer uten nødvendig kompetanse.

Så bestemte «norge» at en ny kringkastingsstandard skulle overta etter FM. Mitt budskap til arbeidsgiver var at FM burde ikke slukkes, men gå side om side med den nye standarden, samtidig som man utviklet streaming, som i mitt hode var en mye mer fremtidsrettet distribusjonskanal. Jeg tilbød til og med at jeg kunne være med og utvikle streaming løsninger/apper som i stor grad økte lytterens tilstedeværelse i sendingene. Det var da problemene startet for meg. Taleforbud i møter, utfrysning, tilbakeholdelse av informasjon osv. Rett og slett utrivelige dager på jobb. Dette varte i 2-3 år. Men jeg holdt ut. Fordi jeg var i en bransje jeg elsket og som jeg hadde jobbet i hele livet. Helt fra den spede begynnelsen på nærradio i Norge. Jeg var en av «gamlekara» og hadde planer om å være i bransjen i mange år til.

Da jeg gikk ut døren for siste gang trodde jeg at dette fikset jeg og skulle fort ut i nytt arbeid, men jeg oppdaget etter hvert at det var noe i meg som var ødelagt både fysisk og psykisk.

Det har vært utrolig vondt at jeg ikke fikk sagt «Hade» til kolleger. At det ikke ble en avslutning og at jeg bare ble dyttet ut døren. Derfor denne teksten for å få en avslutning. Det er nok mest for meg selv, men jeg vil så gjerne si at jeg satte stor pris på deg som kollega.

Jeg velger å huske de gode minnene fra mitt arbeidsliv i NRK, P4, Stig og Stein Radiobyrå, Kanal 4, Kanal 24 som ble Bauer Media og Radio Norge. Alt det vonde de siste 8 årene har jeg nå lagt bak meg og startet et nytt kapittel i livet, sammen med kjæresten min men dessverre utenfor arbeidslivet.

Kjære tidligere kollega, ønsker deg lykke til i karrieren/livet ditt og håper det bringer deg mange gode øyeblikk.
Livet er for kort til ubetydeligheter. Nyt livet.

Hade.