Gressklipperen

I 2007 kjøpte jeg en Flymo elektrisk gressklipper. Den har fungert fint på vår kuperte tomt i alle år inntil i år. Da sluttet den å fungere. Ikke hadde vi råd til å kjøpe noen ny. Jeg fant ut at det var knappen i sikkerhets anordningen som var ødelagt, så jeg koblet strømmen utenom den og fikk igang gressklipperen. Nå uten sikkerhet, men den fungerte.

Så langt alt vell. Det største irritasjons momentet var strømledningen på 30 meter som jeg alltid slepte med meg når jeg skulle klippe. Irriterende, men miljøvennlig og lite støyfullt.

Sist fredag hadde jeg klipt alle gressplenene våre. På lørdag gikk jeg i gang med gresstrimmeren for å finpusse. Etter å ha holdt på en stund kom jeg til bakhagen og trimmet i vei. Langt inni mine egne tanker hørte jeg plutselig en høy plystrelyd. Jeg snur meg og ser nabodama litt nedi veien stå på berget rett bortenfor meg. Det skvetter litt i meg, og jeg tenker. «Nå får jeg kjeft for å ha holdt på med en bensindrevet gresstrimmer en lørdag formiddag!».

Jeg hilser på henne og hun svarer med «Har du ikke gressklipper?». «Joda», svarer jeg. «En sånn elektrisk som ikke lager så mye lyd.»

Denne nabodama er av det hyggelige slaget. Hun bor rett nedi gata. Hun er gammel lærerinne som for et par år siden gikk av med pensjon. En direkte flott dame i sin beste alder med mye energi. Treffer du henne når hun er ute og lufter hunnen får du deg en fin prat.

Tilbake til henne og meg i bakhagen.

«Jeg ser du har litt kupert tomt, men vil du ha vår gamle gressklipper? Vi har kjøpt ny!» Jeg må ærlig si at jeg ble overrasket men blir med henne for å se på gressklipperen. Jeg takker og bukker og triller lykkelig hjem vår første «nye» ordentlige gressklipper. Jeg er ordentlig glad for hennes generøsitet.

Det hun ikke vet er at vi «da», de siste 5 årene har slitt med alvorlig sykdom, utredninger og økonomi. Det var helt umulig for oss å selv skulle gå til anskaffelse av en så flott gressklipper.

Hun kunne sikkert tjent en 1000 lapp hvis hun solgte den på finn, men hun orket ikke styre med det så hun tenkte at vi kunne få den.

Det er så godt og bli satt pris på, husket og sett. Det kan bety mer enn du tror for den du har omtanke for. Et godt forhold til «naboen» er utrolig positivt og går begge veier. Så i slutten av uken fikk hun en kake av oss som «takk skal du ha».

Jeg lagde en liten film av vår «nye» gressklipper. Du kan se den her: